Holla på Landsskytterstevnet

subglobal8 link | subglobal8 link | subglobal8 link | subglobal8 link | subglobal8 link | subglobal8 link | subglobal8 link

Sigruns LS-side

Det har blitt noen stevner etter hvert.

I sommer føler jeg meg nesten snytt for ferie. En overdrivelse, jeg vet, men jeg hadde satt meg som mål og trene målrettet, kanskje for første gang noen sinne... Hva jeg ikke var like forberedt på var alt arbeidet som kom i tillegg. Å lade selv er det mye å tjene på, ikke minst økonomisk. Med god økonomisk hjelp fra papsen gjenstod det det likevel helpressing, tromling, måling og lading av hylser, panikken var påtrengende i perioder da lageret for brukelige hylser minket. Jeg fikk i år gleden av å ha lillesøster pustende i nakken. Selv om det betydde en del ekstra arbeid, har det vært fanastisk å kunne oppleve å ha noen å knive med også under trening. Ambisjonene har nok vært der, og treningsgrunnlaget har sjelden vært bedre, likevel har de store resultatene uteblitt. Vi satte likevel som mål å få med oss Norges Cup-stevner, og med nedlesset bil satte vi kursen mot LS. Vi skjøt i Tolgen, Alvdal og Tynset. I de beste resultater å skrive hjem om her heller, men vi holdt tritt og lillesøster presterte årsbeste på siste stevnet!

Lørdag 30. juli

Da er første skytedag i ferd med å finne sin naturlige slutt, om ikke annet så for min del. Det var en sommer på hell som møtte oss 0530 da vi kavet oss opp fra varme dyner og forberedte oss på en heller lang dag. Morgendisen lå over feltarenaen i tidlige morgentimer og lot oss vente på bedre forhold. Solen har likevel tenkt å varme oss enda noen dager, og da tåken brøt til fordel for blå himmel steg temperaturen raskt og lovet flotte skyteforhold.

Årets feltløype skal ha all ros. Det var en behagelig rute å gå, selv for astmatikere, og i flotte naturomgivelser og ryddig arrangement var det lite annet enn ren nostalgi som kunne utkonkurrere gryende nerver. For egen del er minneskyting nærmest obligatorisk å bomme på, men i år ble jeg rent bekymret da jeg kun hadde ett utrekk... Ikke helt i Borgen-stil! Arrangørene hadde klart å gjøre runden passe lang og passe vanskelig, værst var faktisk turen tilbake til bilen, nedlesset og mentalt tom, sjelden har kaldt bekkevann fristet mer..

Mange gode resultater er allerede notert og etter timer på skytearenaen koker det krutt i blodet og kuler i ørene. Med snødekte fjellrygger som utsikt på sommervarm arena er den første dagen av mange spennende dager i ferd med å ta slutt for min del. Sitte slik etter en vellykket dag og bare kunne føle på stemningen. Dette er definitivt en av årets beste stunder.

Der det tidligere har vært ros av felt-arenaen, er det her rom for litt kritikk. Når det gjelder feltrunden var det obligatorisk med matpakke og vanntank, for det fantes ikke muligheter for å fylle vann underveis. Det var en eneste kiost på runden og prisene der vet jeg ikke om jeg engang tør nevne. Det samme gjaldt for matteltet. Stive priser og dårlig utvalg (alt av brød må ha vært ferskt rundt 1100) gav direkte avsmak. Slikt legger lokk på en ellers fin uke.

Nå når jeg sitter i forteltet til Bjerklund senior er det nesten vemodig at uken snart er over. For min del gjenstår en feltfinale, men jeg skulle så inderlig gjerne vært med i prinsesselaget også. Med det baneresultatet er jeg en av vange som ikke når opp, og ekstra trist er det å føle at det var stang-ut. Liten tvil om at motivasjonen for videre trening er på topp og avrunder jeg dette med æren i behold fredag er det bare å gyve løs på neste utfordring!

©2005 Holla Skytterlag