100 års-Prolog

av Kaare Borgen

1)
I festlig samvær vil vi feire de første 100 år,
Holla Skytterlag har slitt seg gjennom livet.
I 95 somre har vi levd i trange kår,
og for mange har vi vært ei skyteskive.
Men du verden for en glede det har vært å stå i lag,
med de mange staute mennesker vi tenker på i dag,
og som dessverre ikke er tilstede.

2)
Fra 1876 og nesten fram til nå, 
har skytterlaget ofte gått på krykker.
Men når det meste har røynet på,
og vi ingen utveg så,
kom alltid en som ruska opp i lagets nykker.

3)
Marthinius Fehn var en.
Fra nittitre til nittiseks lå laget ned(e).
Og så måtte noe skje,
Marthinius tok hånd om det, 
selv om ikke noen andre var tilstede.

4)
Slik rusla det og gikk til nittenhundreogni (1909),
som ble innledningen til lagets storhetstid.
Isak Wetlesen ble formann først i elleve (1911),
men han hadde dratt i tøylene som selve….
ett par år før det.

5)
Vi fikk bane ved Jøntvedt etter hvert, 
skytterhus og fine greier, alt var svært.
Bygdas beste menn ble da tatt opp i laget,
det er rørende å lese om de dage.
Ingen syt og ingen -- jammer,
men det ble visst tatt en god del drammer,
- det er fra den tid noen av oss stammer.

6)
Tenk så rulla vi en vakker dag i "putten",
ikke så det ble den endelige slutten.
Men du verden for ei tid.
Uten hus og uten bane, 
verre enn noen kunne ane, var det, 
fram til nittentrettini (1939).
		

7)
Arne Sogn ble den som måtte lede, 
laget i ei "kålsvart natt".
Den gang byttingen i Ørneredet, i sin vrede,
ville ha oss tatt.
Nesten, -- nesten alle, hørte klokkeklang på maidagen.
Og fra skjulestedet ble gravd fram, 
den kjære gamle kragen, 
og så kom storhetstida nummer to.
Store stevner, store dage.
Halve bygda sammen sto.
"Alt for skytterlaget".

8)
Enda måtte det ta tid,
nok en gang vi måtte streve, for å kunne bli, --
for å kunne leve.
Hans og Jens og Alf og Einar, alle hadde de 
dratt sitt lass.
Når det skulle bygges bane,
Nils og Harald var på plass.

9)
Hedres bør i dag de karer
som har samla større skarer
av de unge menn og kvinner
som i konkurranser vinner,
sølv og gullmedaljonger, 
tinn og glass i de utenkeligste fasonger, 
- og pokaler.

10)
Nils Johan og Knut og Svein
satt en dag på seierens grein
borte i skyttersportens Mekka.
Da vi så det i avisa, ble vi helt forskrekka.
Tenk at jyplingene yppet seg og slike seire henter.
Det er noe å ta med hjem det, 
til de som går og venter.
- Og til laget, 
vi har opplevd store dage, 
men de fleste har vært små
      -Til nå, - til nå!

Tufte, 19.11.1976
Kaare Borgen